For tredje året på rad kunne Norsk Frilynt Ungdomsforbund invitere til SplæshCamp. De to foregående årene er det Knattholmen i Sandefjord som har vært arena for SplæshCamp-en – i år var det Hove Leirsenter på Tromøya ved Arendal som tok imot deltagerne. Og deltagerne de kom fra Vestfold, Østfold, Buskerud, Akershus og Troms. Rundt åtti ungdommer i alderen tretten til sytten år var deltagere på årets camp, og legger man til instruktører og kursverter er det nær nitti personer som setter hverandre i stevne på Hove fra tirsdag 8. august til fredag 11. august 2006.
Denne første dagen gikk stort sett med til innsjekking og registrering samt å komme seg i orden, bli litt kjent med de andre deltagerne og på området. Og et bad eller to, selvsagt. Eller andre aktiviteter man måtte finne på. Det er først i morgen ?alvoret? begynner ? for alt er ikke bare ferie og fritid ? her er det også en kursbit. Det ble forlangt ro i leieren og alle på sine respektive rom klokka 24oo. Ikke alle skjønte hvorfor, men i det store og hele ble det respektert. Grunnen var at kursinstruktører og kursverter visste at dagen etterpå kom til å bli lang og utfordrende slik at det var helt nødvendig med søvn.
Onsdag morgen. En god del har tatt sitt morgenbad før de inntar frokosten. Klokken 0900 starter kursene. Det er lagt opp til fire kurs på årets camp.
Heljar Berge har ansvaret for Teatersport. De er 27 deltagere. Og for dem som ikke vet hva teatersport er for noe kan vi fortelle at det er improvisert teater hvor publikum gjerne tar aktiv del i hva som skal fremføres gjennom å foreslå tema, sted osv. for det som fremvises. De som deltar fremfører med andre ord scener ut fra visse føringer som blir lagt. Alt fra begrensninger i forhold til tid og rom, til for eksempel at man skal snakke på rim, synge, ikke bruke bokstaven S, snakke ?tullespråk? (Gibbrisch) eller at man ikke kan snakke uten å ha kroppskontakt osv. I tillegg til å være en underholdende kunstform, er teatersport en utbredt form for skuespillertrening. Gjennom å trene teatersport øver skuespilleren seg opp til å ta sjanser, hjelpe medspillerne, ikke blokkere og å gå rett til poenget.
Jeppe Beck Laursen er instruktør for Stagefight-gjengen som teller 15 personer.
Stagefight er rett og slett scene- og filmslåssing. I stagefight lærer utøverne seg til å lage tryggere og mer realistiske slagsmål på scenen. Mye er basert på illusjon, men for den jevne publikummere ser det ut som ekte slåssing.
Trine Lise Aadne har med seg 19 deltagere på Musikal. Og musikal trenger vel neppe noen nærmere forklaring. Kort og godt sang og dans.
Ungdomsklubb i friluft er det Anita Håøy Andersen som har ansvaret for, og der er de 16 deltagere. Dette er rett og slett lek og skal gi deltagerne ideer for leker og konkurranser som kan benyttes utendørs. Mens de tre andre gruppene hadde sine faste tilholdssteder var friluftsgruppa både her og der.
Onsdagen ble en lang kursdag som holdt på helt frem til klokken 17.30 ? bare avbrutt av en lunchpause. På kvelden var det fri aktivitet.
Torsdagen fortsatte kursene, med avslutningspresentasjon for de andre gruppene. Det var for eksempel helt utrolig hva Trine Lise hadde fått til med gjengen sin disse to dagene. De danset og sang som om de hadde trent i flere uker. Jeppe hadde klart å få sin gjeng til å lære en masse grunnleggende ?triks? for sceneslåsing, som også ble demonstrert. Heljar tilførte sine elever også ny lærdom, og også her var det en liten smakebit med hva den gjengen hadde drevet med. Det var ikke så lett å fremføre noe for fritidsgruppa, men Anita kunne fortelle at hun hadde hatt med seg en fin gjeng som virkelig gikk inn for oppgaven og hadde deltatt på en skikkelig bra måte. De tre andre kursinstruktørene roste også sine deltagere, og kunne fortelle det samme.
På kvelden var det grilling på stranden. Pølser, hamburgere og koteletter gikk ned på høykant. Etter at maten var fortært, noen hadde badet gikk man tilbake til leiren. Nå var det tid for natursti. Alle ble delt opp i grupper. Underveis skulle man svare på spørsmål og utføre praktiske oppgaver. Gruppene begav seg med liv og lyst ut i løypa og besvarte spørsmålene på opphengte spørsmålsark. Første praktiske oppgave var å kaste piler på ballonger. Fem ballonger måtte treffes før gruppa kunne gå videre. Den neste praktiske oppgaven var at en frivillig skulle melde seg. Vedkommende fikk bind for øynene og beskjed om å finne et egg i en av bøttene som sto på rekke og rad. Bøttene var fylt med alt mulig ?dritt? og det ble litt hyling og æsjing før en fikk rotet godt ned i bøtta og tak i egget. Dette egget skulle så deltageren holde i hånda mens han/hun foserte hinderløypa ? uten å miste eller knuse egget. Deretter videre i løypa med flere spørsmål og frem til den tredje praktiske oppgaven. To frivillige skulle dele en stor pose potetgull, og spise dette før en gikk videre. For noen var dette ikke bare bare, mens for andre var det ikke noe problem. Deretter videre i løypa, flere spørsmål, ned til stranda, og neste praktiske oppgave. Tre frivillige skulle ro ut til en båt som lå et stykke utpå. Der skulle de få et egg, plassere dette i en skje og vedkommende som hadde ansvaret for dette skulle stå i båten på vei inn til stranda igjen. Egget skulle selvsagt være like helt når de kom til land. Deretter var det videre i løypa, svare på noen spørsmål. Når man kom til mål hadde man ti svar på arkene sine. Bokstavene i grått felt skulle stokkes litt om så fikk man et ord ? og det var selvsagt Splæshcamp. Det eneste minuset med naturstien var at den startet for sent på kvelden ? det ble bekmørk før alle var i mål. Men alle gjennomførte uten sure miner.
Så var fredagen kommet ? den siste dagen. Nye gjester skulle komme så derfor var det nødvendig at hyttene ble tømt og ryddet på formiddagen. Men campen var ikke over av den grunn. Nede på stranden lå en båt klar til og ta runder med deltagerne på en såkalt tube. Oj, hvor det gikk. ?Kjempemorsomt? ?Råkult? ?Helt konge? var bare noen av kommentarene som man hørte når en gruppe kom inn og en ny skulle ut.
For de som ville ha litt andre utfordringer var det tilbud om å bli med på et opplegg i en slags hinderløype. En gjeng ville det, og ble delt inn i tre lag. Her var det om å gjøre å samle skatter eller gullmynter. Ekstramynter om laget var flinke til å hjelpe hverandre både praktisk og verbalt. Den ene gruppa startet i taubanen. En stropp i en krok festet til en wire ? og man rutsjet nedover. Så over i en ny wire, stående på en påle – -Ikke hold deg fast, men sleng deg ut og grip tauet- sier instruktøren. De fleste gjorde det, mens noen var litt mer forsiktige og klamret seg fast til tauet som gikk opp til wiren.
Den andre gruppa startet i minefeltet. Her var det laserståler på kryss og tvers som ikke måtte berøres, og under stokken var minefeltet og etter hvert ei skikkelig myr. Balanse, samarbeide og tenking måtte til før en hadde kommet seg helskinnet over minefeltet og deretter over den farlige hengemyra.
Den tredje gruppa bedrev klatring i tau og taustiger. Her måtte man også samarbeide, hjelpe hverandre og ikke minst sikre hverandre. Mens en klatret måtte en annen sikre.
Det er pussig hvor fort dagen går når en har det gøy. Klokka tikker ubønnhørlig mot 16.oo og tid for leirens siste samling – evaluering. Konklusjonen er i allefall at alle har hatt det gøy – at det har vært morsomt – at kursbiten har vært bra. Ikke alle var like fornøyd med maten riktignok, men ingen sultet, så da så. Man kommer gjerne igjen!
